Vinkelrette linjer i et koordinatsystem
For vinkelrette linjer i et koordinatsystem er det ene stigningstallet den negative inverse av det andre. Du snur brøken og bytter fortegn, så 2 blir −1/2 og 3/4 blir −4/3.
Parallelle linjer hører naturlig sammen med vinkelrette linjer. De går side om side, møtes aldri og har nøyaktig samme stigningstall. Når du kan lese av et stigningstall, kan du skille de to fra hverandre og finne likningen for begge typer linjer gjennom et hvilket som helst punkt.
Hvordan ser vinkelrette linjer ut i hverdagen?
Vinkelrette linjer møtes i en rett vinkel, altså nøyaktig 90°. På en tegning viser en liten firkant i hjørnet der de krysser hverandre, at vinkelen er rett. Eksempler fra hverdagen er hjørnet på et ark, de to strekene i et plusstegn, en vindusramme, fliser på gulvet og to veier som krysser hverandre i rett vinkel.
Se på en side i en skrivebok. De trykte linjene bortover siden er parallelle med hverandre, og marglinjen langs kanten står vinkelrett på alle sammen. Linjer som krysser hverandre i en annen vinkel, som de to strekene i bokstaven X, skjærer hverandre, men står ikke vinkelrett på hverandre.
Hva er symbolet for vinkelrett?
Symbolet for vinkelrett er ⊥. Du leser AB ⊥ CD som «linjen AB står vinkelrett på linjen CD». Parallell har sitt eget symbol, ∥, så AB ∥ CD betyr at de to linjene aldri møtes. På en figur sier den lille firkanten i hjørnet det samme som ⊥, uten ord.
Firkanten forteller deg også at du kan bruke regler som krever en rett vinkel, for eksempel Pytagoras' setning i en rettvinklet trekant. Uten firkanten eller symbolet skal du ikke gå ut fra at en vinkel er 90° bare fordi den ser slik ut.
Hvordan ser du på stigningstallene om to linjer er parallelle eller vinkelrette?
Skriv begge likningene på formen y = ax + b og sammenlign stigningstallene a. Er stigningstallene like og linjene forskjellige, er linjene parallelle. Blir produktet av stigningstallene −1, står linjene vinkelrett på hverandre. Alle andre par betyr at linjene krysser hverandre i en vinkel som ikke er 90°, så de er verken det ene eller det andre.
Eksempel
Se på de tre linjene i figuren nedenfor.
- y = 2x + 1 har stigningstall 2.
- y = 2x − 3 har også stigningstall 2, så den er parallell med den første linjen. Den ligger 4 enheter lavere og berører den aldri.
- y = −1/2 x + 6 har stigningstall −1/2. Siden 2 · (−1/2) = −1, står denne linjen vinkelrett på y = 2x + 1.
Figuren viser den oransje og den gullfargede linjen side om side. Den mørkeblå linjen y = −1/2 x + 6 krysser den oransje linjen i punktet (2, 5), og den lille firkanten der markerer den rette vinkelen.

Sammenlign nå y = 2x + 1 med y = −2x + 4. Produktet av stigningstallene er 2 · (−2) = −4, ikke −1, så disse linjene krysser hverandre, men står ikke vinkelrett på hverandre.
En vanlig feil er å bare bytte fortegn på stigningstallet. Den andre vanlige feilen er å snu brøken og beholde fortegnet, som gir 1/2. For en linje som står vinkelrett på y = 2x + 1, trenger du begge stegene, og da får du −1/2.
Hvis en likning ikke står på formen y = ax + b, løser du den med hensyn på y først. For eksempel blir 3x − 4y = 8 til y = 3/4 x − 2, så stigningstallet er 3/4.
Hvorfor er stigningstallene negative inverse av hverandre?
Se på stigningstrekantene i figuren. På den oransje linjen går du 2 opp for hvert steg bortover. Drei den lille trekanten en kvart omdreining, så bytter delen bortover og delen oppover plass, mens den ene av dem skifter retning. Resultatet er den mørkeblå trekanten, som går 2 bortover og 1 ned, så stigningstallet er −1/2.
Det samme skjer med alle stigningstall. En linje som går p bortover og q opp, har stigningstallet q/p. En kvart omdreining gir q bortover og p ned, så det nye stigningstallet er −p/q. Ganger du dem sammen, får du alltid (q/p) · (−p/q) = −1.
Dette gir deg også en rask måte å tegne vinkelrette linjer for hånd på. Tegn stigningstrekanten til den første linjen, bytt om de to sidene og la den ene peke motsatt vei.
Hvordan finner du likningen for en linje som står vinkelrett på en gitt linje og går gjennom et punkt?
Finn stigningstallet til den gitte linjen, og ta den negative inverse av det. Sett det nye stigningstallet og det gitte punktet inn i ettpunktsformelen, y − y₁ = a(x − x₁), og forenkle til y = ax + b. Til slutt kontrollerer du svaret ved å sette inn punktet og ved å gange de to stigningstallene for å se at du får −1.
Eksempel
Finn linjen som står vinkelrett på y = 2x + 1 og går gjennom (2, 5).
- Stigningstallet til den gitte linjen er 2.
- Den negative inverse av 2 er −1/2.
- Ettpunktsformelen gir y − 5 = −1/2 (x − 2).
- Gang ut parentesen: y − 5 = −1/2 x + 1.
- Legg til 5 på begge sider: y = −1/2 x + 6.
Det er den mørkeblå linjen i figuren. Som kontroll gir x = 2 at y = −1 + 6 = 5, så linjen går virkelig gjennom (2, 5).
Her er en med brøker. Finn linjen som står vinkelrett på 3x − 4y = 8 og går gjennom (3, −1). Den gitte linjen er y = 3/4 x − 2, så det vinkelrette stigningstallet er −4/3. Ettpunktsformelen gir y + 1 = −4/3 (x − 3), som blir y = −4/3 x + 4 − 1, altså y = −4/3 x + 3.
Kontrollen stemmer fordi 3/4 · (−4/3) = −1, og x = 3 gir y = −4 + 3 = −1.
Den gratis læreboka Elementary Algebra fra OpenStax (på engelsk) bruker de samme stegene for både parallelle og vinkelrette linjer. Ettpunktsformelen er alltid steget i midten, og bare stigningstallet endrer seg.
Hvordan finner du likningen for en parallell linje gjennom et punkt?
En parallell linje beholder stigningstallet til den gitte linjen, så du hopper over den negative inverse og bruker samme stigningstall i ettpunktsformelen. Alle de andre stegene er de samme som for en vinkelrett linje.
For linjen som er parallell med y = 2x + 1 og går gjennom (2, 1), er stigningstallet fortsatt 2. Da blir y − 1 = 2(x − 2), så y = 2x − 4 + 1, som gir y = 2x − 3. Det er den gullfargede linjen i figuren.
En god måte å bli trygg på stigningstall på er å lese av mange av dem raskt. I spillet om lineære funksjoner handler angrepene om stigningstall og linjer, så du regner ut mange av dem i en kort Math Max-kamp. Rette vinkler og andre egenskaper ved figurer dukker også opp i geometrispillet. Begge er gratis å spille i nettleseren.

I runden over er stigningstallet (−1 − (−4)) : (3 − 2) = 3 : 1 = 3.
Står vannrette og loddrette linjer vinkelrett på hverandre?
Ja. En vannrett og en loddrett linje møtes alltid i en rett vinkel. Det er det eneste tilfellet der regelen a₁ · a₂ = −1 ikke virker, fordi en vannrett linje har stigningstall 0 og en loddrett linje ikke har noe stigningstall. Du kjenner igjen dette paret på likningene, for eksempel y = 4 og x = 3.
Eksempel
Linjene y = 5 og x = 2 krysser hverandre i punktet (2, 5) i en rett vinkel. Skal du finne linjen som står vinkelrett på y = 4 og går gjennom (3, −2), legger du merke til at y = 4 er vannrett. Den vinkelrette linjen må være loddrett og gå gjennom x = 3, så svaret er rett og slett x = 3.
En vanlig feil er å si at den negative inverse av 0 er «−1/0». Den brøken har ingen verdi, og det er nettopp derfor svaret blir en loddrett linje og ikke en linje på formen y = ax + b. Parallelle linjer fungerer som vanlig her. Linjene y = 1 og y = −3 er parallelle fordi begge har stigningstall 0.
Læreboka Intermediate Algebra 2e fra OpenStax (på engelsk) stiller de to reglene opp ved siden av hverandre. For vinkelrette linjer er produktet av stigningstallene −1, og en loddrett og en vannrett linje står alltid vinkelrett på hverandre.
Hva er en midtnormal?
En midtnormal er en linje som deler et linjestykke i to like store deler og krysser det i en rett vinkel. For å finne likningen finner du midtpunktet og stigningstallet til linjestykket, tar den negative inverse av stigningstallet og bruker ettpunktsformelen med midtpunktet. Hvert punkt på midtnormalen ligger like langt fra begge endepunktene.
Eksempel
Finn midtnormalen til linjestykket fra A(0, 0) til B(4, 2).
- Midtpunktet er ((0 + 4) : 2, (0 + 2) : 2) = (2, 1).
- Stigningstallet til AB er 2/4 = 1/2.
- Det vinkelrette stigningstallet er −2, fordi 1/2 · (−2) = −1.
- Ettpunktsformelen gir y − 1 = −2(x − 2), så y = −2x + 5.
Velg et hvilket som helst punkt på denne linjen, for eksempel (0, 5). Avstanden til A er 5, og avstanden til B er kvadratroten av 4² + 3², som også er 5. Denne like avstanden er grunnen til at midtnormaler brukes til å finne sentrum i en sirkel gjennom tre punkter.
Samme stigningstall betyr parallelle, og produktet −1 betyr vinkelrette
Alt i dette emnet handler til syvende og sist om to kontroller av stigningstallene. Det eneste unntaket er en vannrett linje sammen med en loddrett linje, som alltid står vinkelrett på hverandre. Når du skal finne en ny linje gjennom et punkt, velger du riktig stigningstall først, lar ettpunktsformelen gjøre resten og tester alltid punktet til slutt.
Tren disse videre
